Det fyrste du må gjere er å skaffe deg ei oversikt over dine inntekter og utgifter.

Eit tips er å logge deg inn i gjeldsregisteret, der får du oversikt over dine kredittkort og forbrukslån.

Dei fleste inkassoselskapa har nettsider som du kan logge deg inn og få oversikt over dine saker. Dersom du ikkje har oversikt over inkassosakene dine, kan du registrere deg på Inkassoregisteret. Inkassoregisteret samlar opplysingar om kor du skuldar pengar og kor mykje du skuldar.

Bruk budsjettskjema for å systematisere opplysningane.

• Budsjettskjema finn du på denne lenka. (DOCX, 19 kB)
• Budsjettskjema med kontosystem på denne lenka. (XLSX, 363 kB)

Når du har skaffa deg ei førebels oversikt, kan du ta kontakt med økonomirådstelefonen i NAV for råd og rettleiing. Sjå neste punkt 2 under.

Det er viktig å ta tak i økonomiske problem raskt. Økonomirådstelefonen kan gje deg råd og rettleiing om kva du kan gjere med dine økonomiske vanskar.

Rådgjevarane driv ikkje med sakshandsaming, men gjev deg enkle råd om kva du kan gjere sjølv for å løyse opp i situasjonen. Dersom du treng mer hjelp med dine økonomiske problem fortel rådgjevarane deg kvar du kan be om meir hjelp.

Du kan være anonym som innringjar om du ynsker det. Tenesta er gratis frå telefon med mobilabonnement. Bruker du mobiltelefon og har kontantkort vil rådgjevarane tilby å ringje deg tilbake.

For meir informasjon kan du sjå NAV sine nettsider.

For å få opplysningar om gjelda di og for eventuelt søkje om betalingsutsetting kan du ta kontakt med kreditorane dine anten på telefon, nettside, e-post/brev. Dersom du ikkje har oversikt over uteståande gjeld, kan du be om å få tilsendt ei spesifisert oversikt over gjelda

Vidare kan du be om betalingsutsetjing for å få tid til å få oversikt.

Bruk enne brevmalen (brev til kreditorar) for opplysning om gjeld. (DOCX, 16 kB)

• Set opp oversikt over gjelda di her.
• Bruk brevmal for saldoførespurnad.

Når du har fått oversikt over gjelda di og budsjettet syner at du ikkje har økonomiske midlar til å betale den, kan du søke om betalingsutsetting.
Du kan finne rett livsopphaldssats for husstanden din på denne lenka.

Når du har funne rett livsopphaldssats for din husstand, trekk i frå husleige og livsopphaldssats frå di netto inntekt. Overskotet kan nyttast til å betale gjeld.
Dersom utrekninga syner at du ikkje har tilstrekkelig med økonomiske midlar til å betale ned på gjelda, kan du søkje om betalingsutsetjing. Sjå brevmal (DOCX, 16 kB).

Det er viktig at du får med alle opplysninger om familiesituasjon, sivilstatus, antall familiemedlemmer og alder på borna. Videre er det viktig at du grunngjev søknaden og legg ved dokumentasjon på dine inntekter og utgifter. Opplys om forhold som kan ha innverknad på din økonomiske situasjon. Det kan være medsinsk behandling, oppstart i nytt arbeidsforhold eller kurs etc.

Husk at alle forhold som du fortel om må kunne dokumenterast.

Har du for lav inntekt til å betale ned på gjeld, vil kreditorane ofte gje deg betalingsutsetting. Dei vil truleg krevje at du skriver under eit gjeldsbrev på det skuldige beløpet. Dette blir gjort for å sikre at gjelda ikkje skal bli forelda.

Renta kan det forhandlast om når det føreligg ei løysing.

Påleggs- eller utleggstrekk kan bli gjort i di inntekt, jf. dekningsloven. Det vil sei at dei du skuldar pengar kan leggje inn trekk i inntekta di, for å få tilbakebetalt det du skuldar. Dei instansene som kan leggje inn trekk er: Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (tidlegare NAV Innkreving) (krev inn bidragsgjeld, feilutbetalte trygdeytingar etc.), Statens Innkrevingssentral (krev inn bøter, erstatningskrav, studielån etc.), Skatteetaten (krev inn ubetalt skatt, moms, parkeringsbøter etc.) og Namsmann (krev inn inkassokrav).

Om du har fått trekk i inntekta di er det viktig å lage eit budsjett med inntekter og buutgifter. Ei oversikt over gjeldande livsopphaldssatser og afor samvær finn du i punkt 4, livsoppholdssatser. Du skal, jf. Dekningsloven ha pengar til nødvendig livsopphald (både for deg sjølv og personer du har forsørgaransvar for) og rimelege buutgifter.

Om det du får utbetalt, med fråtrekk av husleige/bustadlån, er lågare enn dei gjeldande livsopphaldssatsane kan du søkje om å få redusert/stoppa lønnstrekk.

Det er viktig at du legg ved dokumentasjon på inntekter, buutgifter i tillegg til eventuelt forsørgeransvar eller samvær med barn og andre nødvendige livsopphaldsutgifter (behov for bil, høge utgifter til fast medisin, behandling etc.).

• For å søkje om endring av trekk ilagt av Namsmannen kan du logge deg inn med bank-id på politiet.no.
• For å søkje om endring av trekk ilagt av Skatteetaten kan du logge inn med bank-id på skatteetaten.no.
• For å søkje om endring av trekk ilagt av Statens innkrevingssentral kan du logge inn med bank-id på sismo.no.
• For å søkje om endring av trekk ilagt av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (tidlegare NAV Innkreving) kan du logge inn med bank-id på altinn.no.

Dersom du søkjer om stopp/reduksjon av bidragstrekk ilagt avInnkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (tidlegare NAV Innkreving) er det viktig at det samstundes vert søkt om endring av fastsetting av bidrag.

Gjeldande søknadsskjema er NAV 54-00.08 (velg skjema for bidragsplikt). Har du fleire barnekull, må det fyllasti ut et skjema for kvart kull. Skjema for tilleggsopplysningar NAV 54-00.15 må også fyllast ut.

Du finn skjema og meir informasjon på www.nav.no.

Dersom banken har gjennomført eit trekk frå kontoen din som følgje av overtrekk eller mislighald og gjenstående beløp på konto ikkje er nok til å dekke utgifter til husleige og livsopphald, jf. punkt 4, livsoppholdssatser, kan du i tråd med i dekningsloven § 2 – 5, søkje om å få tilbakeført beløpet på konto.

Ta kontakt med banken din for å få tilbakeført pengane.

Det er viktig at du har oversikt over dine inntekter og utgifter. Du bør kvar månad setje av pengar på ein eigen konto til faste utgifter, også til utgifter med forfall kvartalsvis eller halvårleg.

Døme på dette kan være utgifter til straum, kommunale avgifter, forsikring etc. Vidare bør du også sette av til uventa utgifter.

Dei fleste kreditorar tilbyr t.d. månadleg betaling gjennom autogiro.

Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, har laga eit standardbudsjett. Sjå www.sifo.no. Under ”Lenker” øvst til høgre på startsida til SIFO finn du dette budsjettet under "SIFOs Referansebudsjett".

SIFO-satsane varierar noko frå dei satsane som namsmennene nyttar i sine utleggssaker. SIFO budsjettet er kun rettleiande og eit langtidsbudsjett.

• nav.no (økonomisk råd og veiledning)
• sifo.no (standardbudsjett)
• sismo.no (statens innkrevingssentral)
• statsforvalteren.no/ (fri rettshjelp og vergeordning)
• gjeld.org (Gjeldsoffer-Alliansen, en brukerorganisasjon)
• lanekassen.no (lånekassen)
• forbrukerportalen.no (forbrukerrådet)
• finansportalen.no (forbrukerrådets oversikt over bank og forsikring)
• strømpris.no (kraftpriser)
• mobiltelefoni.no (priser på telefon og bredbånd)
• politiet.no (Namsmannen i Kvam og Samnanger)
• gjeldsregisteret.no
• skattetaten.no
• inkassoregisteret.com

Dersom desse sjølvhjelpsråda eller råd og veiledning gjeve frå NAV sin økonomirådstelefon ikkje har gitt tilstrekkeleg hjelp, kan du ta kontakt med ditt lokale NAV kontor for samtale med veileder/gjeldsrådgjevar.

I nokre periodar kan det være ventetid på timeavtale. Du vert difor råda til å søkje om betalingsutsetting og sjå gjennom informasjonen i sjølvhjelpsguiden om du må vente.

Nedanfor finner du ei oversikt som viser kva for nokre forventningar du skal ha til gjeldsrådgjevartenesta, samt forventningar til deg som brukar av tenesta.

Følgjande er forventa av gjeldsrådgjevar:

• Råd og rettleiing rundt din økonomiske situasjon
• Råd om kva gjeldspostar som må betalast først og sist. Samarbeid om å kontakte nams- og særnamsmyndigheit
• Gjeldsrådgjevar skal opptre nøytralt mellom deg og kreditorane
• Dersom gjeldsrådgjevar ser grunnlag for det, kan det gjevast praktisk bistand til forhandlingar med dine kreditorar
• Dersom dine problem er slik at gjeldsrådgjevar ikkje kan hjelpe, skal du og mogeleg bli vist til andre instansar.
• Når gjeldsrådgjevar vurderar at det ikkje kan gjerast noko meir i saka, skal alle papir som er mottatt i samband med arbeidet, arkiverast eller makulerast.
• Gjeldsrådgjevar tek ikkje over noko ansvar for økonomisk tilhøve for deg som søkjer hjelp.

Dette må du rekne med å bidra med:

• Alle opplysningar om inntekter, utgifter, formue og gjeld må leggjast fram
• Endringar i økonomiske forhold som nevnt over, må oppgis til gjeldsrådgiver umiddelbart
• Gjeldsrådgjevar føreheld seg ikkje til søknad om økonomisk sosialhjelp.
• Dersom gjeldsrådgjevar skal ta kontakt på vegne av deg, må du godta at alle kreditorar i utgangspunktet skal handsamast likt og få same informasjon,
• Gjeldsrådgjevar kan avslutte saken dersom du held tilbake opplysningar eller ikkje viser vilje til samarbeid
• Brev som blir sendt til deg frå gjeldsrådgjevar som kjem i retur vil bli makulert.
• Du aksepterar at gjeldsrådgjevar tek ikkje over noko ansvar for økonomisk tilhøve for deg som.

Økonomi- og gjeldsrådgjeving er ei vedtakspliktig teneste. Det vil sei at du må søkje om tenesta. Du kan søkje om tenesta på nav.no ved å nytte skjema for søknad om sosialhjelp. Det er ikkje eit krav at du leverer skriftleg søknad. Du kan også søkje om tenesta munnleg ved å kontakte Nav Øygarden. Kontaktinformasjonen finn du i margen til høgre.

Økonomisk sosialhjelp