Kunnskapsgrunnlag

I 2024 vil arbeidet med arealdelen til kommuneplanen først og fremst handla om å skaffa oss nødvendig kunnskap for å ta gode avgjersler for framtidig arealbruk. Rapportar og liknande vert publisert her så snart dei er klare.

Kunnskap handlar også om å få informasjon frå innbyggjarar, lag- og organisasjonar, næringslivet, hytteeigarar, barn og unge og alle andre som bryr seg om Øygarden. Derfor vil vi fram mot våren 2026 invitera til medverknad innan ulike tema, og gjennom fleire aktivitetar. Døme på tema vi vil be om innspel til er strandsoneverdiar vi må ta vare på, dei gode bygdene, landbruk eller anna næringsutvikling på land og i sjø. Følg gjerne med på Kva skjer til kva tid? for siste nytt om moglegheitene til å komma med innspel.

Til no har vi utarbeidd følgjande kunnskapsgrunnlag:

Landskapsanalyse for Øygarden

Kommunen har fått utarbeidd ein overordna landskapsanalyse for heile Øygarden. Analysearbeidet er gjennomført av Asplan Viak AS, i samarbeid med administrasjonen i kommunen.

Landskapsanalysen bidreg med viktig kunnskap om samanhengar mellom landskapet, naturen og kulturhistoria vår. Kunnskapen vi har fått gjennom arbeidet vil til dømes kunna hjelpa oss til å vurdera grensa mellom utmark og byggeområde, eller å prioritera kva landbruks- og kulturlandskap vi skal ta vare på for framtida.

Strandsona i Øygarden

Havet og sjøen har historisk sett vore den viktigaste nærings- og samferdselsvegen i Øygarden. Kystlandskapet, naust og sjøbuer representerer ein del av identiteten for mange i Øygardssamfunnet. Tilgjengelege sjønære areal er eit viktig grunnlag for næringsutviklinga i kommunen vår. Samstundes ser vi at sjøen, strandsona og utmarksområda stadig vert nytta meir som friluftsområde, for både innbyggjarar og besøkande.

Korleis dei sjønære områda vert forvalta vil påverka nærings-, bustad- og besøksattraktivteten i Øygarden.

Kommunen har fått utarbeidd ei kartlegging av verdifull og tilgjengeleg strandsone i Øygarden, ofte kalla for funksjonell strandsone.

Kartleggingsarbeidet er gjennomført av Asplan Viak AS, i samarbeid med administrasjonen i kommunen.

Strandsonekartlegginga vil inngå som eit viktig grunnlag for å drøfta og fastsetta prinsipp i strategisk planprogram for arealdelen, men også når vi skal vurdera gjeldande arealbruk, ny arealbruk, avgrensa moglege arealinnspel og utarbeida planføresegner.

Viktig natur i Øygarden

Nedbygging, oppstykking, attgroing av naturareal og tilførsel av framande artar er i dag dei viktigaste årsakene til at mange naturtypar og artar står i fare for å forsvinna, både i Øygarden og Noreg. Kommunen skal ha god oversikt og kunnskap om kva for naturverdiar vi har, og ta felles grep for å ta vare på naturmangfaldet. I Øygarden har vi fleire viktige naturtypar som vi har eit særleg ansvar for å ta vare på. Kunnskapsgrunnlaget til kommunen sin planstrategi 2024-2027 viser at vi i dag ikkje gjer nok for å ta vare på viktige naturtypar i Øygarden.

I nesten heile Øygarden kommune er det gjennomført kartlegging av naturen på land for å kunna sikra at vi tek vare på viktig natur når vi skal bygga ut eller bruka areal. Dette er ny kunnskap som må leggast til grunn for arealbruken vi set i ny arealdel til kommuneplanen. Her vil det heilt sikkert vera viktig natur i område som er satt av til byggeformål i gjeldande plan. Vi må då vurdera om vi skal prioritera viktig natur framfor utbygging i desse områda.

Viktig friluftsområde

Friluftsliv gir gode opplevingar, trivsel og betre helse. Naturglede og opplevingar bidreg også til meir kunnskap og forståing for natur- og miljøvern. Norske friluftslivstradisjonar bygger på allemannsretten. Denne retten gir ingen garanti for at alle friluftsareala blir verande utmark, som alle kan ferdast i.

I Øygarden er det over tid gjennomført fleire kartleggingar og verdsetting av friluftsområde. Her viser vi ei oversikt over dei viktige friluftsområda vi har, og som vi må ta vare på for framtida.

Jordvern - matjord og viktige landbruksareal

Den dyrka jorda og slåttengene ligg spreidd på dei gamle gardane rundt i heile kommunen. Nokre stader er dei små og oppstykka, andre stader er dei noko større og meir samanhengande. Utmarksområda med kystlynghei er også viktige landbruksareal i form av beite. I samsvar med nasjonal jordvernstrategi skal vi i større grad verna om jordbruksareal og stoppa omdisponering til byggeformål. Også i Øygarden kommune har vi satt av jordbruksareal til framtidige byggeformål i gjeldande arealplanar. Samstundes har vi arealstrategiar som seier at vi skal «Prioritera landbruket framfor å bygga ned dyrka mark og viktige, både noverande og framtidige, beiteareal».

Vi har samantilt lokal kunnskap om landbruksressursar i Øygarden:

Kva er gode lokalsenter i Øygarden?

Vi har gjennomført arbeidsverkstader i alle dei sju lokalsentra i Øygarden, og samstundes invitert til å komma med innspel om kva må vi ta vare på for framtida, kva kan vi styrka, og kva bør vi endra i lokalsentra. Korleis kan lokalesenteret ditt bidra til eit godt kvardagsliv?

Innspela som vart samla inn i dette arbeidet er no oppsummerte, systematiserte, analyserte og geografisk framstilt i tekst og kart. Kunnskapen vi har samla inn vil nyttast som kunnskapsgrunnlag for politiske drøftingar og vedtak av strategiar og prinsipp for arealbruk i lokalsentra.

Kva er gode kommunedelsenter i Øygarden?

Vi har gjennomført arbeidsverkstader i dei tre kommunedelsentra i Øygarden, og samstundes invitert til å komma med innspel om kva må vi ta vare på for framtida, kva kan vi styrka, og kva bør vi endra i kommundelsentera. Korleis kan kommunedelsenteret ditt bidra til eit godt kvardagsliv?

Barnetråkk i skular og barnehagar

Barnetråkk er eit digitalt medverknadsverktøy der barn og unge kan spela inn i kart korleis dei brukar og opplever nærmiljøet sitt, trafikktryggleik, skulevegen eller vegen til fritidsaktivitetar. Metoden gir barn og unge moglegheita til å delta i, og reelt påverka samfunnsutviklinga og staden dei bur.

Kunnskapen vi får inn frå registreringane til barna vil vera nyttig informasjon for arbeidet med arealdelen til kommuneplanen, men også for andre pågåande planarbeid og strategidokument. Som til dømes barnehage- og skulebruksplanen, trafikksikringsplanen, ein eigedomsstrategi for kommunale bygg, strategisk planprogram for Straume og områdeplanen for Stovevatnet.

Rapport – Barnetråkk (PDF, 3 MB)

I tida framover skal vi arbeida fram desse kunnskapsgrunnlaga:

Kva er gode bygder og stader i Øygarden?

Vi har invitert til å komma med innspel om kva som er viktige verdiar i bygdene og stadene rundt i kommunen, som vi må ta vare på for framtida.

Innspela som vert samla inn i dette arbeidet skal oppsummerast, systematiserast, analyserast og framstillast geografisk i tekst og kart. Kunnskapen vi har samla inn vil nyttast som kunnskapsgrunnlag for politiske drøftingar og vedtak av strategiar og prinsipp for arealbruk i lokalsentra.

Klima og klimaomstilling

Øygarden kommune har ansvar for å bidra til reduksjon av klimagassutslepp, auka den miljøvennlege energiomlegginga og bidra til klimatilpassing gjennom sine overordna planar. Sistnemnte inneber at vi må kunna handtera dei hendingane som klimaendringane fører med seg. Kunnskapsgrunnlaget til kommunen sin planstrategi 2024-2027 viser at vi verken har greidd å omstilla oss for å nå klima- og miljømål, eller å redusera utsleppa frå Øygardssamfunnet eller i kommuneorganisasjonen.

Temaet vert viktig inn mot arbeidet med arealdelen til kommuneplanen, og det vert starta opp eit førebuande arbeid i løpet av hausten 2024. Meir informasjon kjem.

Næring på land og i sjø

Kunnskapsgrunnlaget til kommunen sin planstrategi 2024-2027 viser at vi må tenka annleis om næringsareal i framtida. Arealdelen til kommuneplanen skal sikra at arealbruken i kommunen støttar opp om alle måla for samfunnsutviklinga vår, også areal til ulikt næringsformål. I gjeldande arealdelar til kommuneplanen har vi sett av 12000 dekar til næringsformål. Om lag halvparten av desse areala er ikkje bygd ut. Vi har derfor behov for å sikra betre samsvar mellom måla for samfunns- og næringsutviklinga i samfunnsdelen til kommuneplan for Øygarden, og bruken av kommunen sine areal for framtida.

Temaet vert viktig inn mot arbeidet med arealdelen til kommuneplanen, og det vert starta opp eit førebuande arbeid i løpet av hausten 2024. Meir informasjon kjem.

Arealrekneskap

Arealrekneskap er ein reiskap som gir oversikt over areala våre, og samanstiller arealinformasjon om blant anna plan, natur, arealbruk og karbonlagring. Dette er viktig kunnskap for å kunne ta gode avgjersler om arealbruk. Bruk av arealrekneskap under planprosessen til arealdel til kommuneplanen sin er no ein del av dei nasjonale forventingane, og ligg som ei retningslinje i regional plan for klima 2022–2035. Meir informasjon kjem.

Planvask

Planvask handlar om å rydda i arealplanane, for å få ei enklare byggesaksbehandling, men også å ta vare på naturen.

Målet er å få eit plangrunnlag som er oppdatert opp mot dagens kunnskap, politikk og lovverk. Det er også eit mål at planane skal gje uttrykk for ønskt utbygging i kommunen. Arbeidet skal gje ein viktig gevinst for både tilsette, kundane, kommunen og samfunnet.

Administrasjonen har registrert totalt 564 planar. 493 av desse er evaluerte ut i frå om dei er i samsvar med lovverket. 140 planar er ikkje bygde ut, eller er berre delvis utbygde. Det er utdaterte føresegner i om lag 50 prosent av planane. 178 planar er endra etter vedtak. Samla sett viser evalueringa at det er behov for å rydda opp i planane til kommunen.

Det skal gjerast politiske vedtak om planane skal opphevast, vidareførast, erstattast eller endrast. Grunneigarar som vert påverka av arbeidet, får høve til å medverka før politisk vedtak.

Arbeidet med planvasken vil strekkja seg over fleire år, men dei første planane vil kommunen ta fatt på i 2024. Nokre av planane som vert oppheva, skal kunna erstattast av arealformål i ny arealdel til kommuneplanen.

Sist endra 18.11.2024 11.02