I dette arbeidet skal vi henta inn innspel og arrangera medverknadsaktivitetar som grunnlag for å finna framtidas arealbruk i dei sju lokalsentra våre og i bygdene i heile kommunen. Barnetråkk og annonserte arbeidsverkstader i lokalsentra våren 2024 er dei første av fleire moglegheiter til å gje innspel til arealdelen til kommuneplan for Øygarden. I september 2024 kjem vi med informasjon om korleis du kan komma med innspel til strategiar for bygdene i kommunen.  

Når vi skal definera kva gode lokalsenter og bygder skal vera i framtida, må vi sjå til mål og strategiar som allereie er vedteken i samfunnsdelen til kommuneplanen. Arbeidet vil derfor handla om å legga til rette for nærmiljøutvikling, gode bustadområde og eit enkelt kvardagsliv for alle. Vi skal:  

• fastsetta endeleg utstrekning av lokalsentra, omfang av fortetting innanfor definerte område og kva grad av tenestetilbod dei ulike lokalsentera bør ha.  
• avklara korleis vi kan legga til rette for bustader for alle i lokalsentra
• legga til rette for landbruk og utvikla småskala næring basert på ressursar, identitet og særtrekka som dei ulike lokalsentera eller bygdene har.
• legga vekt på at også eldre skal ha tilgang på gode og trygge bustader i bygdene 

Innspel som vert samla inn u dette arbeidet skal oppsummerast, systematiserast, analyserast og framstillast geografisk i tekst og kart, og til slutt leggast fram som kunnskapsgrunnlag for vidare politiske drøftingar og vedtak av strategiar og prinsipp for arealbruk i lokalsentra og bygdene.

Barnetråkk er eit digitalt medverknadsverktøy der barn og unge kan spela inn i kart korleis dei brukar og opplever nærmiljøet sitt, trafikktryggleik, skulevegen eller vegen til fritidsaktivitetar. Metoden gir barn og unge moglegheita til å delta i og reelt påverka samfunnsutviklinga og staden dei bur.

Til no har fleire barnehagar i kommunen og 5. og 8. trinn på nesten alle skulane gjennomført barnetråkk. 

Kunnskapen vi får inn frå registreringane til barna vil vera nyttig informasjon for arbeidet med arealdelen til kommuneplanen, men også for andre pågåande planarbeid og strategidokument. Som til dømes barnehage- og skulebruksplanen, trafikksikringsplanen, ein eigedomsstrategi for kommunale bygg, strategisk planprogram for Straume og områdeplanen for Stovevatnet.

Havet og sjøen har historisk sett vore den viktigaste nærings- og samferdselsvegen i Øygarden. Kystlandskapet, naust og sjøbuer representerer ein del av identiteten for mange i Øygardssamfunnet. Tilgjengelege sjønære areal er eit viktig grunnlag for næringsutviklinga i kommunen vår. Samstundes ser vi at sjøen, strandsona og utmarksområda stadig vert nytta meir som friluftsområde, for både innbyggjarar og besøkande.

Korleis dei sjønære områda vert forvalta vil påverka nærings-, bustad- og besøksattraktivteten i Øygarden. Vi treng derfor meir kunnskap om strandsona vår for blant anna å ha område til å setta ut båtar og kajakkar, område til bading og sjøaktivitetar, friluftshytter, naust, buer, småskala næring og reiselivsbasert næring. Vi treng kunnskap om strandsona vår for å setta av areal til felles småbåtanlegg, og for å vita kvar vi skal prioritera interesser som friluftsliv, padleled og tilkomst til sjø.

I første omgang har kommunen behov for eit kartleggingsarbeid, som skal stå ferdig innan september 2024. Arbeidet vert gjennomført av Asplan Viak AS, i samarbeid med administrasjonen i kommunen. Våren og sommaren 2024 vert det gjennomført kartleggingar frå land og sjø i samband med arbeidet. 

Strandsonekartlegginga vil inngå som eit viktig grunnlag for å drøfta og fastsetta prinsipp i strategisk planprogram for arealdelen, men også når vi skal vurdera gjeldande arealbruk, ny arealbruk, avgrensa moglege arealinnspel og utarbeida planføresegner.  

Informasjonen om kartleggingsarbeidet i Strandsona vil bli oppdatert etter kvart som arbeidet tek form.  

Nedbygging, oppstykking, attgroing av naturareal og tilførsel av framande artar er i dag dei viktigaste årsakene til at mange naturtypar og artar står i fare for å forsvinna, både i Øygarden og Noreg. Kommunen skal ha god oversikt og kunnskap om kva for naturverdiar vi har, og ta felles grep for å ta vare på naturmangfaldet. I Øygarden har vi fleire viktige naturtypar som vi har eit særleg ansvar for å ta vare på. Kunnskapsgrunnlaget til kommunen sin planstrategi 2024-2027 viser at vi i dag ikkje gjer nok for å ta vare på viktige naturtypar i Øygarden.

I nesten heile Øygarden kommune er det gjennomført kartlegging av naturen på land for å kunna sikra at vi tek vare på viktig natur når vi skal bygga ut eller bruka areal. Dette er ny kunnskap som må leggast til grunn for arealbruken vi set i ny arealdel til kommuneplanen. Her vil det heilt sikkert vera viktig natur i område som er satt av til byggeformål i gjeldande plan. Vi må då vurdera om vi skal prioritera viktig natur framfor utbygging i desse områda. 

Tofterøy og Vikso er ikkje kartlagt enda, og ei kartlegging av desse områda må gjennomførast før vi kan samantilla gjennomførte kartleggingar og lokal kunnskap om naturen i Øygarden. Kartleggingar av Tofterøy og Vikso vert gjennomført sommaren 2024. Endeleg rapport om viktig natur i Øygarden er planlagd å vera ferdig i løpet av hausten 2024. Lag og interesseorganisasjonar vil bli invitert inn til å komma med sine innspel til rapporten tidleg på hausten 2024.

Følg gjerne med på Kva skjer til kva tid? for siste nytt om moglegheitene til å komma med innspel. 

Den dyrka jorda og slåttengene ligg spreidd på dei gamle gardane rundt i heile kommunen. Nokre stader er dei små og oppstykka, andre stader er dei noko større og meir samanhengande. Utmarksområda med kystlynghei er også viktige landbruksareal i form av beite. I samsvar med nasjonal jordvernstrategi skal vi i større grad verna om jordbruksareal og stoppa omdisponering til byggeformål. Også i Øygarden kommune har vi satt av jordbruksareal til framtidige byggeformål i gjeldande arealplanar. Samstundes har vi arealstrategiar som seier at vi skal «Prioritera landbruket framfor å bygga ned dyrka mark og viktige, både noverande og framtidige, beiteareal». 

Vi har behov for å samantilla lokal kunnskap om landbruksressursar i Øygarden. Det vert derfor utarbeidd ein rapport hausten 2024. Lag og interesseorganisasjonar vil bli invitert inn til å komma med sine innspel til rapporten tidleg på hausten 2024.

Følg gjerne med på Kva skjer til kva tid? for siste nytt om moglegheitene til å komma med innspel. 

Øygarden kommune har ansvar for å bidra til reduksjon av klimagassutslepp, auka den miljøvennlege energiomlegginga og bidra til klimatilpassing gjennom sine overordna planar. Sistnemnte inneber at vi må kunna handtera dei hendingane som klimaendringane fører med seg. Kunnskapsgrunnlaget til kommunen sin planstrategi 2024-2027 viser at vi verken har greidd å omstilla oss for å nå klima- og miljømål, eller å  redusera utsleppa frå Øygardssamfunnet eller i kommuneorganisasjonen. 

Temaet vert viktig inn mot arbeidet med arealdelen til kommuneplanen, og det vert starta opp eit førebuande arbeid i løpet av hausten 2024. Meir informasjon kjem. 

Kunnskapsgrunnlaget til kommunen sin planstrategi 2024-2027 viser at vi må tenka annleis om næringsareal i framtida. Arealdelen til kommuneplanen skal sikra at arealbruken i kommunen støttar opp om alle måla for samfunnsutviklinga vår, også areal til ulikt næringsformål. I gjeldande arealdelar til kommuneplanen har vi sett av 12000 dekar til næringsformål. Om lag halvparten av desse areala er ikkje bygd ut. Vi har derfor behov for å sikra betre samsvar mellom måla for samfunns- og næringsutviklinga i samfunnsdelen til kommuneplan for Øygarden, og bruken av kommunen sine areal for framtida. 

Temaet vert viktig inn mot arbeidet med arealdelen til kommuneplanen, og det vert starta opp eit førebuande arbeid i løpet av hausten 2024. Meir informasjon kjem. 

Arealrekneskap er ein reiskap som gir oversikt over areala våre, og samanstiller arealinformasjon om blant anna plan, natur, arealbruk og karbonlagring. Dette er viktig kunnskap for å kunne ta gode avgjersler om arealbruk. Bruk av arealrekneskap under planprosessen til arealdel til kommuneplanen sin er no ein del av dei nasjonale forventingane, og ligg som ei retningslinje i regional plan for klima 2022–2035. Meir informasjon kjem.

Planvask handlar om å rydda i arealplanane, for å få ei enklare byggesaksbehandling, men også å ta vare på naturen.

Målet er å få eit plangrunnlag som er oppdatert opp mot dagens kunnskap, politikk og lovverk. Det er også eit mål at planane skal gje uttrykk for ønskt utbygging i kommunen. Arbeidet skal gje ein viktig gevinst for både tilsette, kundane, kommunen og samfunnet.

Administrasjonen har registrert totalt 564 planar. 493 av desse er evaluerte ut i frå om dei er i samsvar med lovverket. 140 planar er ikkje bygde ut, eller er berre delvis utbygde. Det er utdaterte føresegner i om lag 50 prosent av planane. 178 planar er endra etter vedtak. Samla sett viser evalueringa at det er behov for å rydda opp i planane til kommunen. 

Det skal gjerast politiske vedtak om planane skal opphevast, vidareførast, erstattast eller endrast. Grunneigarar som vert påverka av arbeidet, får høve til å medverka før politisk vedtak. 

Arbeidet med planvasken vil strekkja seg over fleire år, men dei første planane vil kommunen ta fatt på i 2024. Nokre av planane som vert oppheva, skal kunna erstattast av arealformål i ny arealdel til kommuneplanen.